Little Liar

Jeg lever selvom jeg ikke har skrevet på en stund, ting er veldig tøft om dagen og det har vært mye selvskading. jeg tenkte bare å gi ett lite vink til verden.

-LL

Kroppen har igjen gitt opp, nekter å være med på dritten, mens hodet mitt er motsatt og stemmene snakker i ett kjør, legger ut om hvor fæl jeg er, osv... Alt jeg gjør blir feil for dem
-LL

På'n igjen... Kroppen er utafor, etter å ha kvitta seg med maten.. Og armen og har igjen vært i krig , mot hva hodet sier...

Jeg har ikke blogget på lenge fordi ting har gått greit, men i går kveld bare falt jeg sammen, kroppen ville ikke mere, hodet bare koblet ut! Jeg vil bare være aleine, jeg orker ikke andre mennesker nå, jeg må klare å bygge meg opp igjen, ALEINE!! Jeg vil ikke legge noe over på hverken venner eller familie, de fortjener det ikke. Stemmen i hodet har også vært borte en stund, men har nå kommet tilbake, den er ikke noe grei om dagen alt er feil og alt jeg gjør er feil... jeg kjenner meg mest sliten, vil bare sove. Kroppen vil bare sove holde seg unna faenskapen, den vil ikke høre, se eller merke noe bare gjemme seg under dyna.

Jeg vet ikke hva jeg er lenger, jeg synker lenger og lenger ned om dagen, er sliten. Synes jeg ser svarte skygger overalt... i morgen er det skole, jeg liker skolen, men når jeg er der settes masken på, og jeg kommer smilende inn til de andre.

Humøret og formen er veldig opp og ned om dagen, i noen perioder så føler jeg meg frisk og ute av helvete, og i andre perioder så er jeg kjempe dårlig og orker ingenting og bare vil under jorda. Akkuratt nå er det sånn, jeg vil helst bare grave meg ned, og aldri komme opp igjen...

-LL

Jeg gir snart opp!

(blir borte fra bloggen en stund igjen kjenner jeg)

Jeg kjenner at jeg trekker meg unna, ikke med vilje, men jeg klarer ikke å stoppe det. Hodet mitt svever rundt, det er så mye oppi der, jeg klarer ikke å holde det i sjakk. Jeg prøver og holde masken, men det er vanskelig, kjempe vanskelig, kroppen stritter i mot, vil helst bare sette seg i ett hjørne og gråte.
Det er mye om dagen, jeg venter på at det skal bli klart til at jeg skal flytte inn i leiligheten, og igår fikk jeg en utrolig trist beskjed ang. broren min.

Jeg har heldigvis klart og holde meg unna selvskading, men det er ett stort behov akkuratt nå, jeg kjenner det, men jeg klarer ikke å si noe, til noen.

Lenge siden nå, jeg er IKKE i form om dagen. 

Tankene går for det meste i mat og liv\død og selvskading om dagen.  Jeg har vært hjemme hos mamma i to uker, og håper virkelig jeg snart får leiligheten. Det er kjempe koslig og være hjemme med familien, men det er også veldig tøft, jeg føler jeg hele tiden må gå og kjenne etter hvordan formen er. For jeg er kjempe redd for at jeg skal skade meg mens de andre er hjemme. Jeg hadde egentlig ikke skadet meg på nesten tre uker, men igår sprakk jeg. Jeg føler meg egentlig såpass dårlig at jeg bør legges inn igjen, men jeg orker ikke, jeg orker ikke å bli låst inn. Det er det jeg synes at er verst. Føler jeg mister all friheten min, noe jeg egentlig også gjør.
Jeg tenkte meg en tur på skolen i morgen, der har jeg ikke vært på mange uker. kanskje jeg får en mestringsfølelse om jeg klarer meg noen timer der, eller så blir jeg så sliten at jeg dåner med en gang jeg kommer hjem, men jeg tenker at jeg skal prøve =)

 Jeg prøver og titte litt frem i verden, men det er vanskelig. jeg vil helst grave meg ned, langt, langt under jorda.

-LL

Lenge siden jeg har skrevet noe nå. Regner med jeg blir borte noen dager til også....
-LL